Sterk innenfra og ut: Frida Gylner om mindset, trening og kosthold
Frida Gylner jobber med helsecoaching innen metabolsk helse, lavkarbolivsstil, ketogent kosthold, antiinflammatorisk ernæring, atferdsendring og bærekraftige vaner.
I 2018 gikk Frida fra å være en frisk 27-åring til å få diagnosen en alvorlig hjernesvulst og bli lam på den ene siden av kroppen over natten.
Les mer om hennes inspirerende reise, betydningen av trening, kosthold og helse, mental og fysisk styrke, og hvordan man skaper gode vaner som varer over tid.
Fakta om Frida Gylner
Navn: Frida Gylner
Alder: 34
Bor i: Bromma, Stockholm
Jobb: Organisasjonskonsulent og coach hos ID-Entity by Jurek. Driver også eget selskap som helsecoach og foredragsholder, og coacher innen blant annet metabolsk helse, lavkarbobasert livsstil, ketogent kosthold, antiinflammatorisk kosthold, atferdsendring og bærekraftige vaner.
Bakgrunn: I 2018 gikk Frida fra å være en fullt frisk 27-åring til å få diagnosen en alvorlig hjernesvulst. Over natten ble hun lam på den ene siden av kroppen.
I dag: Frida har bygget opp kroppen igjen, løpt halvmaraton, gjennomført En Svensk Klassiker og hjelper i dag andre med å finne bærekraftige veier til bedre helse.
Aktuelt: Frida besøkte Björn Borg for å holde foredrag om fysisk helse, stress, mindset og bærekraftige prestasjoner. Under foredraget fikk deltakerne også gjennomføre en Ambition Profile Analysis for å identifisere stressmønstre, motivasjon og veier til bedre restitusjon.
Fra overlevelse til et liv i farger
Når Frida Gylner ser tilbake på livet før 2018 og sammenligner det med den hun er i dag, beskriver hun det som et tydelig før og etter. Før diagnosen tok hun helsen mer for gitt. I dag har hun en annen ydmykhet overfor kroppen, livet og menneskene rundt seg. Det er en historie om sykdom og frykt, men også om styrke, nysgjerrighet og et nytt forhold til kroppen. Frida beskriver hvordan livet etter diagnosen både har blitt mer sårbart og mer levende.
"Før eksisterte jeg, og livet var i svart-hvitt. Nå lever jeg, og livet er i farger."– Frida Gylner "
- Frida Gylner
Når du ser tilbake på Frida før 2018 og Frida i dag, hva vil du si er den største forskjellen?
– Den største forskjellen er nok at jeg har blitt enormt mye mer ydmyk. Både overfor livet, det å i det hele tatt få eksistere og våkne opp hver dag, og overfor andre mennesker. Jeg har blitt mer aksepterende og forståelsesfull som menneske generelt.
Det skjer en så stor forandring inni en at den nesten ikke lar seg forklare. Jeg har virkelig prøvd å sette ord på det selv, men det er mer en følelse. Jeg er ikke den samme personen lenger, og jeg husker nesten ikke hvordan et vanlig liv er sammenlignet med det livet jeg har nå.
Det er virkelig et før og et etter. Før eksisterte jeg, og livet var i svart-hvitt. Nå lever jeg, og livet er i farger. Det er klart at det er en trist historie å få en kreftdiagnose, men et sted på veien forstår man kanskje også hva dette som kalles livet faktisk handler om.
Døden er konstant til stede. Det er som en trussel, som en bombe som tikker, uten at man vet når eller om den kommer til å eksplodere. Det er som et program som kjører i bakhodet hele tiden.
I forgrunnen pågår et vanlig liv, og jeg er heldig som er opplagt, våken og sterk, både fysisk og mentalt. Men i bakgrunnen finnes eksistensielle spørsmål, bekymringer og en form for kronisk lidelse. Det er ikke aktivt hele tiden, men det ligger der.
Hva skjer når man slutter å ta kroppen for gitt?
Etter lammelsen måtte Frida lære seg ting på nytt som de fleste gjør uten å tenke over det. Å gå. Å spise. Å klare å rette blikket mot noe. Veien tilbake ga henne en ny respekt for kroppen, men også en ny forståelse av at kroppen ikke er fienden.
Mens andre snakket om å gå til krig mot sykdommen, begynte Frida heller å se kroppen som noe som bar henne gjennom alt, til tross for det hun hadde vært igjennom.
"Kroppen min er ikke imot meg. Den jobber med meg."– Frida Gylner
- Frida
Du gikk fra å ta dine første skritt etter lammelsen til å løpe halvmaraton og gjennomføre En Svensk Klassiker. Hva lærte den reisen deg om kroppen?
– Nummer én er å ikke ta kroppen for gitt. Det var litt som å bli født på nytt, bare som voksen. Hjernen var med meg, men jeg måtte lære å gå, spise og bare være i kroppen igjen.
Jeg var så sliten i hodet at folk kunne måtte si: "Frida, nå stirrer du igjen. Flytt blikket." Da måtte jeg aktivt rette oppmerksomheten et annet sted.
Jeg fikk en enorm respekt for kroppen min. Folk tenker ofte at man skal gå til krig eller kjempe mot sykdommen, men jeg tenkte heller: For en fantastisk kropp som bare er her og bærer meg. Ja, immunforsvaret gjør feil, og det er derfor jeg har fått denne svulsten. Men kroppen min er ikke imot meg. Den jobber med meg, og det har den bevist flere ganger.
Først innså jeg at jeg har en kropp. Deretter har jeg sluttet fred med den og heier på den. Jeg lytter til den, respekterer den og snakker med kroppen min av og til. Jeg ser på den litt som en maskin som skal fungere, og da hjelper jeg til med å vedlikeholde, ta vare på og støtte den så godt jeg kan.
Fysisk styrke som mental kraft
For Frida ble trening ikke bare en måte å bygge opp kroppen på. Det ble også en måte å bygge seg selv opp mentalt på. Når hun føler seg fysisk sterk, føler hun seg også tryggere, modigere og bedre rustet til å håndtere det som skjer i livet.
Trening er en direkte vei til mental kapasitet.
– "Å føle seg sterk i kroppen henger for meg direkte sammen med å føle meg sterk mentalt." – Frida Gylner
Du har sagt at fysisk styrke bygger mental kraft. Hva betyr det for deg i praksis?
– Det innså jeg ikke i det hele tatt tidligere, fordi jeg verken trente eller spiste spesielt sunt. Jeg tok alt som hadde med helse å gjøre for gitt.
Men når man mister alt det helse innebærer, på en måte, innser man hva kroppen og psyken faktisk er i stand til.
Jeg mistet fotfestet og tenkte: «Jeg skal jo dø nå, så jeg må finne ut hva jeg egentlig er i stand til.» Det var en form for overlevelsesinstinkt. Å føle seg sterk i kroppen henger for meg direkte sammen med å føle meg sterk mentalt.
Hvis jeg ikke trener og kjenner at jeg faller sammen, eller at jeg ikke tar vare på meg selv, havner jeg ganske raskt i en mental nedtur.
Jeg blir reddere. Jeg føler meg svak, kroppen føles svak, og jeg kan kjenne meg oppslukt av sykdommen.
Men hvis jeg holder meg fysisk sterk, føler jeg at jeg kan flytte fjell, uansett hva som skjer.
Legene forsøkte å gi meg antidepressiva da det var som tøffest. Men det eneste som virkelig fungerte for meg, var trening. Da jeg begynte å trene hardt og tungt, overgikk det alle medisinene som noen gang hadde blitt tilbudt meg.
Trening er en lykkepille som går rett inn i den mentale kapasiteten og innstillingen.
Mindset, motivasjon og å fortsette når det butter imot
Frida kommer tilbake til at motivasjon er noe flyktig. Den kan hjelpe oss med å komme i gang, men ikke alltid med å holde ut over tid.
For å skape reell endring må man bygge støttestrukturer, senke terskelen og bli interessert i selve prosessen.
Det handler ikke om å alltid føle seg inspirert. Det handler om å gjøre det enkelt nok å fortsette, også når inspirasjonen mangler.
Hva mener du er det viktigste å forstå når det gjelder sammenhengen mellom kroppen og det mentale?
– Vi går rundt og bærer på kroppen uten å tenke over at den er der. Å være oppmerksom på kroppen, være nysgjerrig på den og utforske hva den er i stand til, er utrolig viktig.
Hvis man ikke er en person som trener, og begynner med litt lett trening – kanskje løper litt eller løfter tungt – merker man raskt at noe skjer.
Ingen angrer på en treningsøkt. Det skyldes at det skjer så mye i hjernen og kroppen, biokjemisk, som vi kanskje ikke engang fullt ut forstår.
Vi må bruke kroppene våre for å få mest mulig ut av vårt mentale potensial. De er helt avhengige av hverandre.
Hva gjør man når motivasjonen ikke er der, men man likevel ønsker å holde fast ved vanene sine?
– Motivasjon er flyktig. Det er som en kjemisk cocktail av ulike stoffer i hjernen. Jeg kan selv bli utrolig motivert, men jeg har ikke alltid hatt støttesystemer som har gjort at jeg har holdt meg til planen. Det har jeg måttet bygge opp.
Fremfor alt har jeg lært at det er prosessen jeg skal være opptatt av. Å holde fast og holde ut. Det kan høres ut som en sliten klisjé, men små, vedvarende vaner over tid skaper reelle resultater på lang sikt.
Når du har funnet ut hva målet ditt er, bryt det ned. Ikke bare til halvparten, men enda mer. Ikke sett deg som mål å løpe tre kilometer. Sett deg som mål å gå ut på en tur, og kanskje prøve å løpe ett minutt av den turen.
Når terskelen er så lav at det nesten er umulig å si nei eller mislykkes, da kommer du deg ut og prøver. Alt som skjer utover det, er en bonus.
Det kan også handle om å sjekke inn på treningssenteret med mål om bare å registrere medlemskortet. Når du først er der, kan hjernen kanskje si: «Jeg kan jo bare gå bort og klappe litt på tredemøllen.» Deretter går du kanskje i ti minutter, og da vil du være fornøyd etterpå.
Omgi deg også med mennesker og miljøer der vanen du ønsker å legge til i livet ditt allerede finnes.
Vil du begynne å lese, bli med i en bokklubb. Vil du synge, meld deg inn i et kor. Vil du trene mer, oppsøk mennesker som allerede gjør det. Våg å følge i fotsporene til mennesker som inspirerer deg.
"Når man har senket terskelen så mye at det nesten er umulig å si nei eller mislykkes, da kommer man i gang og prøver." – Frida
- Frida
Stress, bekymringer og mentale strategier
Når Frida møter stress eller bekymringer, jobber hun mye med å skille tanker fra sannhet.
Hun forsøker å la følelsene få eksistere, heller enn å skyve dem bort. Pust, trening, stillhet og konkrete handlinger blir måter å bryte tankemønstre på og komme tilbake til kroppen.
Et av hennes mest konkrete verktøy er overraskende enkelt: å vaske opp for hånd.
Hvilke mentale strategier bruker du når du møter stress, bekymringer eller motstand?
– Jeg prøver å skille meg fra tanken. I min situasjon er det lett å havne i katastrofetanker, men da prøver jeg å tenke at dette bare er tanker. Tanker er ikke sannheter. De er nettopp tanker, og denne tanken skaper en ubehagelig følelse i kroppen min. Det er helt greit.
Jo mer motstand man gjør, og jo mer man prøver å skyve bort tanken, desto mer interessert blir hjernen.
Så lykkes jeg selvfølgelig ikke alltid. Noen ganger blir det storgråt, å slå i puten eller å gå og bokse på treningssenteret mens tårene spruter. Det er også en strategi. Å bare la det komme.
Flere teknikker for stressmestring:
– Dyp pust hjelper meg også. Jeg kan fokusere på noe og telle ned 21 åndedrag. Mister jeg fokuset ved 18, begynner jeg på nytt.
Jeg har også vært på flere stillhetsretreater med buddhistisk tilnærming. Der har jeg lært mange metoder og strategier knyttet til meditasjon og bevisst nærvær.
Det handler også om å bryte mønsteret ved å gjøre noe annet. Jeg ser litt på hjernen som en datamaskin. Hvis den er veldig opptatt med å ha angst eller være bekymret, prøver jeg å bryte inn ved å gjøre noe konkret.
Psykologen min har for eksempel sagt: «Å vaske opp er kjempebra, Frida – for hånd, altså.»
Når man vasker opp, kjenner man lukten av oppvaskmiddelet, vannet mot hendene, varmt og kaldt. Man lytter til lyden av springen og porselenet som klirrer.
Man aktiverer flere sanser. Gjør man noe fokusert og bevisst, kan det bli ganske interessant. For meg handler det om å flytte bevisstheten frem når jeg har det vanskelig og registrere: Nå skjer dette. Bryt mønsteret, gjør noe annet.
Trening som fristed og fremtidstro
Da Frida begynte å løpe før operasjonen, endret forholdet hennes til trening seg grunnleggende. Hun hadde alltid forstått at trening var bra, men først da bevegelse ble knyttet til overlevelse, forsto hun kraften i det fullt ut.
Treningen ble også en måte å endre bildet av seg selv på. Det hun tidligere trodde var umulig, viste seg å være mulig.
Du begynte å løpe før operasjonen etter at legen understreket viktigheten av bevegelse. Hvordan endret det synet ditt på trening, og hva betyr trening for deg i dag?
– Det forandret alt. Jeg hadde alltid forstått at trening var bra, men ikke på det nivået jeg forstår det i dag.
Fremfor alt endret det bildet jeg hadde av meg selv. Jeg hadde sagt at jeg ikke kunne. Jeg hadde vært i konflikt med daværende kjæreste om at «det går ikke» og «du forstår ikke, det gjør vondt i lungene». Dette var mentale sperrer som hadde blitt til sannheter.
Plutselig ble jeg tvunget til noe og kjempet for å overleve, og da gikk det kjempebra. Da fløy jeg gjennom de fem kilometerne på 26 minutter første gang jeg skulle løpe en femkilometer. Jeg som aldri trodde det ville være mulig. Da visste jeg at selvfølgelig går det.
– I dag betyr trening alt.
Det finnes mennesker som trener betydelig mer enn meg, men for meg er det først og fremst et fristed.
Det er mitt lille hemmelige rom der jeg kan samle krefter, bygge meg sterk og kjenne håp og tro på meg selv, kroppen og fremtiden.
Jeg liker også miljøer der mennesker trener. Treningssentre, idrettshaller og steder der folk tar vare på seg selv, bruker kroppen sin, presser seg litt, tror på seg selv, sprenger grenser og streber fremover.
Hvilken type trening liker du best?
– Løping, styrketrening og litt boksing. Det var mer boksing for noen måneder siden, men jeg kommer tilbake til det.
Hva er ditt beste råd til noen som ønsker å begynne å trene etter en periode med stress, sykdom eller lav energi?
– Senk terskelen så mye at det blir umulig å mislykkes. Jeg er veldig glad i boken Atomic Habits av James Clear. Den har hjulpet meg enormt.
Det handler om å finne startknappen og gjøre det enkelt. Hvis man ønsker å begynne å lese, kan målet være én side hver morgen, knyttet til en vane man allerede har.
Det samme gjelder trening. Gjør det så enkelt at det ikke finnes noen motstand. Så snart motstanden blir for stor, er risikoen stor for at vi lar være.
Jeg liker også å sette en intensjon for dagen. Hvem vil jeg være i dag? Det handler om å se muligheter fremfor hindringer. Selv når noe er vanskelig, kan man prøve å se potensialet i det. Det gjelder både trening, jobb og livet generelt.
Det finnes så mange tankesett og metoder å utforske som kan gjøre livet rikt, spennende og meningsfylt. La deg inspirere av mennesker og ideer som gir deg energi.
Treningsmål
Fridas treningsmål har endret seg over tid. Tidligere handlet mye om å bevise at kroppen fungerte.
I dag har hun et annet roligere forhold til kroppen, selv om hun fortsatt tiltrekkes av å teste grenser og utforske hva hun er i stand til.
Hvilke treningsmål har du akkurat nå?
– Det er et veldig godt spørsmål, og det irriterer meg nesten litt at jeg ikke har et tydelig mål akkurat nå. Etter sykdommen ble mye av det gamle rammeverket sprengt, og perspektivet endret seg.
Jeg leker med tanken på triatlon, men jeg er ikke lenger like besatt av å bevise at kroppen fungerer. I dag føler jeg heller at kroppen er på lag med meg.
Samtidig kunne jeg tenke meg å løpe mila raskere. Jeg liker å bli værende i det som er utfordrende og utforske hvor mye jeg kan presse meg selv. Hvor lenge kan jeg holde ut? Klarer jeg fem sekunder til? Den typen trening smitter også over på andre områder i livet.
Det bygger mindset.
Ernæring – å gi kroppen riktig drivstoff
For Frida handler ernæring ikke om kalorier eller prestasjon. Det handler om drivstoff, energi og å gi kroppen best mulige forutsetninger.
Hun beskriver antiinflammatorisk kosthold som enkelt i utgangspunktet: ren mat, få ingredienser og fokus på det kroppen faktisk kan bruke.
Hvordan forklarer du antiinflammatorisk kosthold?
– Jeg forklarer det gjerne enkelt. For meg handler det om rene matvarer, helst slike som består av én ingrediens.
Det kan være kjøtt, fjærkre, fisk, egg, grønnsaker, nøtter, olivenolje og omega-3. Også matvarer som gurkemeie, ingefær og hvitløk.
Jeg snakker ikke om kalorier som helsecoach. For meg er mat drivstoff for kroppen. Jeg pleier å sammenligne det med å fylle premiumdrivstoff på en Ferrari, i stedet for å behandle kroppen som en skranglete Opel.
Jeg er ganske nerdete når det gjelder å optimalisere kroppen, men når man begynner å kjenne forskjellen på hvordan man har det, blir det også morsomt.
Hva er forskjellen mellom antiinflammatorisk kosthold og ketogent kosthold?
– Et ketogent kosthold er mer spesifikt. Hvis du ser på tallerkenen, bør en svært stor del av energiinntaket komme fra fett, helst 75 til 80 prosent eller mer. Det kan være avokado, olivenolje, paranøtter, animalsk fett, en god entrecôte eller kylling med skinn.
Antiinflammatorisk kosthold er bredere. Det handler ikke bare om fett, men mer om å støtte kroppen med ren mat, ingredienser og næringsstoffer som kan bidra til å redusere inflammasjon og styrke helsen.
Hvordan kan man spise sunt uten at det blir for komplisert eller prestasjonsdrevet?
– Hold deg til ytterkantene i matbutikken. Det er der du finner de fleste matvarene uten lange ingredienslister. Matbutikken er ofte utformet som en labyrint, full av ting vi egentlig ikke trenger. Hold deg til råvarer med få ingredienser.
Tenk ren mat. Egg, kjøtt, fisk, fjærkre og fargerike grønnsaker, helst økologiske. Du trenger ikke gjøre det så komplisert.
Selvfølgelig lever man ikke alltid helt slik man lærer bort. Jeg kan absolutt spise en pizza eller en croissant iblant. Men kroppen merker forskjellen når man er vant til å spise på en annen måte. Det viktigste er ikke perfeksjon, men å gi kroppen gode forutsetninger mesteparten av tiden.
"Mat er drivstoff for kroppen"
Coaching, atferdsendring og vaner som varer
I coachingen sin foretrekker Frida å jobbe med klienter over minst tre måneder. De første ukene beskriver hun som krevende, men også viktige. Det er da kroppen og hjernen omstiller seg, og klienten trenger støtte, struktur og oppmuntring.
For Frida handler coaching ikke bare om å gi råd. Det handler om å være tett på, hjelpe klienten med å se fallgruver og bygge tro på at endring er mulig.
Hvordan ser et coachingopplegg med deg ut?
– Jeg foretrekker å jobbe med klienter i minst tre måneder. De første fire ukene må man regne med at det kan være ganske tøft. Da handler mye om kosthold, å redusere inflammasjon og å omstille kroppen.
Jeg coacher først og fremst innen kosthold, selv om trening også er en del av opplegget. Jeg er utdannet personlig trener, men i starten trenger mange først og fremst å fokusere på gåturer og kanskje to styrkeøkter i uken.
Opplegget består ofte av innsjekkinger én gang i uken, fysisk eller digitalt, og kontakt via WhatsApp mellom møtene. Det blir mye tips, råd, samtaler og heiarop.
Hvordan hjelper du en person med å gå fra «jeg vet hva jeg burde gjøre» til faktisk å gjøre det?
– I samtalene ønsker jeg å snakke mye om at man må begynne å interessere seg for kroppen sin. Man må være nysgjerrig. Ofte må personen også være klar for endring og kjenne at dagens situasjon ikke fungerer.
Vi snakker mye om bekymringer, fallgruver og risikosituasjoner. Det handler om å forebygge. Hva kan bli vanskelig? Hvilke situasjoner kan trigge gamle mønstre? Hvordan kan vi planlegge for det?
Mye handler også om positiv forsterkning, å tro på seg selv og på endringen. Når klienten begynner å merke positive endringer i kropp og sinn, blir det lettere å fortsette. Da begynner ting å gå mer av seg selv.
Men man må også være tett på. Det kan bli mange samtaler, meldinger og heiarop underveis.
Hva er viktigst i starten av en atferdsendring, og hvordan skaper man nye, gode vaner som varer?
– Det viktigste er å forstå at det kommer til å være krevende. Man må ta bevisste valg når det gjelder kosthold, trening og hverdagsvaner.
På mange måter er man i kamp med hjernen og våre gamle steinaldersystemer. Derfor må man være bevisst på valgene sine.
Omgivelsene kan også reagere når man endrer noe. Derfor kan det være lurt å forberede seg på hva man skal svare, uten å gjøre det til en stor sak. Man kan si at man eksperimenterer med egen helse eller ønsker å optimalisere energinivået sitt.
Gjør de gode alternativene synlige og enkle. Sørg for at du ikke hele tiden møter fristelser, men ting som støtter den personen du ønsker å være. Og begynn enkelt. Det er ofte der varige endringer faktisk skapes.
Vil du lese mer om coaching, kan du besøke Fridas nettside.
Stress, balanse og bærekraftige prestasjoner
Når Frida oppsummerer hva som er viktigst for å håndtere stress, vender hun stadig tilbake til kroppen. Å respektere den. Å være nysgjerrig på den. Å føle takknemlighet for den. Først da blir det lettere å lytte til signalene den sender og ta valg som varer over tid.
Hva er dine beste tips for å håndtere stress og finne en god balanse i livet?
– Først og fremst handler det om å begynne å respektere sin egen kropp og være nysgjerrig på den. Å kjenne takknemlighet for kroppen. Når man begynner å gjøre det, blir det lettere å lytte til signalene den sender.
Kroppen er ofte tydelig, men vi hører og ser ikke alltid signalene før vi begynner å lytte. Derfor handler balanse mye om å tørre å si nei, prioritere det som er verdifullt og spørre seg selv hva som faktisk er viktig i livet.
For meg handler bærekraftig helse ikke bare om å prestere. Det handler om å forstå kroppen, styrke det mentale og skape vaner som holder – også når livet er stressende.
"Respekter kroppen. Vær nysgjerrig på den og takknemlig for den." – Frida Gylner
- Frida
Avsluttende ord
Frida Gylners reise viser hvor tett kroppen og det mentale henger sammen. Etter diagnosen måtte hun bygge opp kroppen sin på nytt, men også en ny identitet, et nytt mindset og et nytt syn på livet.
I dag bruker hun erfaringene sine til å hjelpe andre med å forstå kroppen, skape bærekraftige vaner og finne tilbake til kraften i trening, kosthold og restitusjon. Ikke for å prestere mer for enhver pris, men for å bygge en helse som varer over tid.